"Ikke vil sove" er vel kanskje feil å si, for han vil jo, men klarer ikke å finne roen. Han ligger bare og vrir seg og gråter med øynene lukket, og enser ingenting av omverdenen. Om vi står ved siden av ham, holder ham i hånda, stryker på ham, gir han smokken, synger, ingenting hjelper!! Bortsett fra å ta ham opp fra senga, selvsagt. Da er han fornøyd, men med en gang han blir lagt ned i senga igjen er det full hylekonsert *dåne* Og sovner han, er det kun for en liten periode (10-15 min) før han våkner igjen, og slik holder han det gående ett par timer. Kjenner at jeg begynner å bli, mildt sagt, drittlei av dette hver eneste kveld. Det er slik at jeg gruer meg til han skal legge seg, det skal ikke være slik *trist*
Vi hadde samme problemet med storesøster, og var til slutt nødt til rett og slett bare la henne gråte til hun sovna selv. Vi hadde to kvelder med et sant h***te, men så fant hun ut av det, og har stort sett vært en drøm å legge etter det. Det er ikke kjekt for et mammahjerte å høre på, men jeg tror det var til det beste, både for henne og oss.
Har prøvd samme taktikk med lillebror, men uten hell. Jeg er nok mykere denne gangen, jeg klarer ikke høre på at han gråter uten å ta ham opp og trøste litt, bare litt, men da er vi jo tilbake til start...
Noen gode forslag anyone???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar